Nairobi II

Vi var i forrige reisebrev inne på sikkerhet og skal nå utdype det litt:

Hotellet vi bor på (egentlig et KFUK omgjort og med store og fine rom) er av de aller billigste i Nairobi (3400 kroner pr. måned pr. rom for to personer!) Det ligger rett ved Central Park og har utsikt inn til Nairobi skyline og sentrum. Det tar kanskje fem minutter å gå inn til bykjernen gjennom parken. Men porten er alltid låst og åpnes for biler og mennesker av uniformerte vakter. En har en egen bu, den andre er på hotellet til enhver tid. Kl. 22.00 stenger hovedporten og et vaktselskap overtar med hunder. Da gjelder bare ‘bakporten’.

Generelt gjelder at etter mørkets frembrudd (ca. halv syv på kvelden)  tar man taxi. Ingen ‘vestlige’ går alene eller to- og- to i gatene da. Skal man på supermarkedet, tar man taxi. Skal man på restaurant, det samme. Vi er veldig strenge med studentene på akkurat det punktet.

På dagtid kan man gå i sentrum uten problemer – hvis man utviser vanlig varsomhet. Kenyanerne er åpne og vennlige og hjelper gjerne til med veien hvis det kniper. Men flere av våre prosjekter forgår i slummen og der blir man som besøkende sterkt frarådet å ferdes – dag eller natt. Vi har imidlertid skaffet oss kontakter. Ett av prosjektene handler om en bokser og en bokseklubb som trener klokken fem om morgenen – i slummen. Vi har møtt trener og bokser (har vært på flere boksekamper downtown Nairobi – og i dag åpnet Kenya Open), teamet har vært der flere ganger og det går veldig bra. Hadde det vært en gruppe datanerder de skulle filme, hadde det nok vært verre, men en samling kraftfulle boksere med respekt i nærområdet burde nok gi oss beskyttelse.

En virkelig overraskende ting fant vi: Nairobi sentrum er erklært røykfritt. Det er en underlig opplevelse. Man kan altså ikke røyke på gater, offentlige plasser, i parker, i bygninger, i restauranter – i det hele tatt. Riktignok har vi funnet noen få restauranter som tillater røyking under tak på gateplan ute (omtrent som i Norge), men straffen er streng for den som forsynder seg utenfor. I parkene kan man finne (hvis man leter godt) et par Smoking zones, som er et seksxseks meter skiltet område der de trengende kan samles. Men i hele byområdet er det ellers bare et par blikkskur der man trenger seg inn og smiler fåret til sine lidelsesfeller og håper at man ikke blir frastjålet lommebok eller verdisaker. En av våre kvinnelige studenter testet ut prosjektet her om dagen og hvit kvinne i røykeskur (ingen kvinner røyker åpenbart i Nairobi) var en frisk opplevelse. Men en av lærerne (sier ikke hvilken) stod hos – i ren solidaritet. Til alt hell var det også en predikant der inne som tok mye av oppmerksomheten.

Og til de som lurer; lærerne har en liten veranda og ingen har sett stygt på oss hittil.

Stemningsbilder

  • HER HAR VI MORTEN: