Westerdals ACT

God glid helt til valglokalet

Fra Audun Lysbakkens Instagramkonto. Hei som det går.

Fra Høyres Instagramkonto. Her lukter det godt.

Fra Bjørnar Moxnes' Instagramkonto. Godt, gitt.

Fra Høyres Instagramkonto. Har du hørt den om ...

Italia er ikke kjent for forutsigbar politikk. Anders Olof Larsson, Førsteamanuensis ved Avdeling for ledelse på Westerdals Oslo ACT, har vært der for å snakke om — politikk. I sosiale medier, vel å merke.

Han tilbragte noen dager på universitetet i Urbino som en del av en ERASMUS ansattutveksling mellom Westerdals Oslo ACT og Institutt for kommunikasjonsstudier på universitetet. Temaet var politikeres bruk, eventuelt misbruk, av sosiale medier. Larsson har forsket mye på politikeres bruk av Twitter og Facebook, og etter hvert også Instagram.

– Politikere er opptatte av å nå yngre, potensielle velgere siden de gjerne forblir lojale gjennom mange år, forteller Larsson.

– Jeg så på partiets bruk, og på partilederens egen bruk, for alle partiene på Stortinget, i tillegg til Rødt. Det var en tydelig forskjell på hva som ble kommunisert. Partiledere kan jo i mye større grad legge ut det de måtte ønske, tilsynelatende uavhengig av partiprogram. Jeg vurderte de 50 mest ”likte” postene og så om det var noen mønster, sier han.

En typisk post fra Venstre var for ”kjøttfri mandag”, som sikkert begeistret dem som er enig i å la kotelettene komme seg etter helgen, og Arbeiderpartiet brukte typisk nok saker som årsdagen for 22. juli. Partidebatter er også flittig brukt, eller valgseire som da Siv Jensen stilte i (rød) leppestiftkjole og kysset Jens morna. Det samme gjelder når politikere fra lille Norge viser seg sammen med statsledere fra store land. Alle disse mottar en del likes, kommentarer og spredning.

Når lederne selv kommer på banen, er reaksjonene langt større. Bjørnar Moxnes tok et bilde fra publikumsplass hvor Carl I Hagen snur seg rundt og rekker ham godteriskålen akkompagnert av teksten ”Ville du tatt i mot smågodt av denne karen?”. Det er jo unektelig morsomt, og det syntes mange andre. Mindre morsomt er Erna på Instagram som viser frem både Halloweenkaker og kanelsnurrer hun visst har bakt selv, men folk liker det også. Fint med en bakende statsminister som vet å håndtere en kjevle. Det mest vanlige er likevel bilder/selfies av skiturer våre folkevalgte ser ut til å sette stor pris på. Her skiller Audun Lysbakken seg litt ut siden han stiller på akebrett. De italienske studentene moret seg stort over disse ”personlige” postingene.

– Dette er nok et forsøk på å vise hvor sunne, friske, vanlige og folkelige de er. Problemet er at mange unge synes dette er kleint og uprofesjonelt, nettopp den gruppen de ønsker å nå via sosiale medier, sier Larsson.

Meg, meg, meg

Personfokus i politikk er ikke noe nytt, men måten den kommer frem på er det. Særlig fordi dette er regissert og planlagt. Fra USA vet vi at politikere vil fremstå som hardtarbeidende, rettskafne og gjerne som fromme kirkegjengere. Men også som aggressive og negative i debatter, særlig nå i den siste valgkampen.

– Det viser seg at negative nyheter som postes i sosiale medier oftere blir delt, det vil si at ting som provoserer eller finner frem det sinna fjeset skaper flere aktive reaksjoner, forteller Larsson.

Så kanskje vi ser noe av det samme på vei til Norge. Listhaug/Joner-saken er eksempel på både aktiv bruk av sosiale medier og provoserende meldinger. Som blir delt og spredt.

– Listhaug har funnet en effektiv blanding mellom å vise hjemmekos den ene dagen, og bilde av folk som blir utvist fra Norge den neste. At hun har hjelp til å poste får være så sin sak, men hun er i hvert fall veldig på og aktiv til å svare. Det kan hende dette fungerer for henne, sier han.

Vi stemmer i hovedsak oftere på parti enn person i Norge, men kanskje vi ser en dreiing mot USA også her?

– Man kan stille seg spørsmål om den egentlige effekten. Twitter er en mye mindre brukt kanal enn Facebook blant folk flest, men mye av politikere og journalister.  Den benyttes dermed ofte i dialog med andre politikere eller journalister. Facebook brukes i mindre grad, noe som stemmer dårlig med visjonen om å nå hele folket.

Italienere er vant til litt av hvert i politikken, og lar seg neppe sjokkere over en SV-politiker på akebrett. På spørsmål om italienske politikere kunne finne på å bruke bilde av seg selv som tilsvarer de norske skibildene, fikk Larsson som svar at det var en selfie på fotballkamp. Så vi er litt annerledes i Norge, men likevel ganske like. Enhver er jo seg selv nærmest.

Du kan lese mer om Larssons arbeid her.