Westerdals ACT

– Det er ukult å snakke om kulhet

Kul. Alle vil være det, men ingen vil innrømme at de prøver. Og hvis du vil være kul, snakker du ikke om konseptet kulhet. Derfor er det ingen som snakker om kulhet. Det ville Kenneth Tangnes gjøre noe med.

– Ingenting er mindre kult enn å holde et foredrag om kulhet, sier Kenneth Tangnes som en innledning til sitt foredrag om kulhet.

– Kulhet skal ikke snakkes om eller analyseres. Nettopp derfor vil jeg gjøre det, sier han.

Tangnes har studert kunsthistorie, sosiologi og kulturantropologi, og har 15 års byråerfaring fra reklame og kommunikasjon. Hans store lidenskap for populærkultur har ført ham til dette prosjektet som analyserer mystikken rundt begrepet kulhet. Prosjektet munner ut i foredraget «Kulhet, kultur og kommunikasjon» som førsteårsstudentene på Avdeling for kommunikasjon fikk med seg denne uken.

Fellestrekk og adferdsmønster

Tangnes lister opp tre fellestrekk hos de kule.

• Mild narsisissme, er svært trygg på seg selv
• Ironisk likegyldighet, skjuler sine følelser
• Hedonisme, jakter på «det nye», nytelse og lystfølelser

Andre kjennetegn sier han at kan være at man er sarkastisk, bekymringsløs, verdenstrøtt, avslører ikke følelser og utstråler at ingenting kan vippe dem av pinnen.

– Du må også ha en perfekt balanse mellom å passe inn og skille deg ut, sier Tangnes.

Freakere faller ned på den ene siden av kulhets-eggen og hipstere på den andre.

– Stanken av innsats blir for sterk, sier Tangnes om hipsterne.

Sprezzatura er et utrykk som brukes om å tilsløre innsatsen man har lagt i, for eksempel å se bra ut, sånn at det heller ser tilfeldig og naturlig ut.

 

I denne teaseren for foredraget stilles spørsmålet: «Hvorfor er entusiasme og følelser så ukult? Og hvorfor er det så lame å prøve å være kul?»

– Kulhet eksisterer kun i sammenligning med det som er mindre kult, slår Tangnes fast.

History of cool

Kulhet har eksistert i all tid i alle kulturer.

– I afrikanske stammesamfunn kaller de det «itutu», og handler i store trekk om å klare å holde hodet kaldt i stressende situasjoner og ikke la seg vippe av pinnen, forteller Tangnes.

I Østen hadde samuraiene «zen», som fortsatt er gjeldende i dag. I Sør-Amerika finner man lignende begreper som «ginga» og også i Oceania har de sin egen kulhets-kultur som går tilbake til urbefolkningen.

Revolusjonære har brukt kulhet som et våpen mot overmakten og internasjonale terrororganisasjoner bruker bevisst kulhet i sin rekruttering.

– «Jihad cool» henter blant annet inspirasjon fra musikkvideoer. Og casuals blir også ansett som kule i sin referansegruppe, forklarer Tangnes.

Han ga også flere eksempler på hvordan bruk av kulhet i markedsføring kan feile brutalt.

Satte ord på noe alle tenker

– Jeg syntes det var kult! sier Olav Hvile som går 1. år Digital markedsføring.

– Jeg er enig i mye av det han sier. Alle vet at det er sånn, men som han sa, så skal man liksom ikke snakke om det. Han satte veldig ord på det, spot on!

– Det hadde vært fett å se hele det prosjektet som Tangnes jobber med, sier Hvile, som gjerne skulle hatt mer enn 45 minutter til å gå i dybden av kulhetsteoriene.