Westerdals ACT

Fra pønker til programansvarlig

Nikolaj Frobenius Manus Westerdals Oslo ACT

Nikolaj Frobenius er forfatter, tidligere pønker fra Rykkinn og programansvarlig ved manusutdanningen. Han er aktuell med sin nye bok: Alle mine demoner.

Hans første kreative fase i livet var med pønkbandet Pink Dirt. Og han har faktisk lærte mye av pønken, som han har tatt med seg videre i livet. Spesielt det å tørre og kaste seg ut i det, og ikke bry seg så mye om å ha «de riktige» tankene og holdningene.

– Jeg var jo veldig interessert i musikk som tenåring, og ble hekta på pønk. Jeg følte at man ikke trengte allverdens musikk-kunnskaper for å spille i et pønkband, det handlet mer om å ha den rette innstillingen. Så vi lagde et band, øvde i bomberom, og det var jo super energisk. Punken handlet om å slippe seg løs!

–Hver gang jeg vil skrive noe nytt, forsøker jeg å koble ut analysehjernen, nå-skal-du-være-flink-hjernen, den kan jeg heller få i gang igjen etterpå, sier Frobenius.
For å kunne være kreativ, mener han at man ikke kan ha på en tvangstrøye, og bli bundet til forventningene man har til seg selv, eller som man tror at andre har. Det er ikke alltid forestillingen om å være flink, leder til de mest interessante resultatene, sier Frobenius. Du må tørre å være dum, også, tørre å toske deg ut.

Men kan en forfatter ha skrivesperre?

– Jeg har igrunnen ikke så mye skrivesperre, og det nok litt med pønken og bakgrunnen min å gjøre. Selv om jeg har skrevet flere bøker, blir det ikke nødvendigvis lettere å skrive nå som jeg er eldre. Dagen etter at jeg har skrevet noe tenker jeg ofte at det er dårlig, eller at jeg ikke vet hvor jeg skal med det. Etter min forrige bok, Mørke grener, var jeg helt utmattet og «gikk i null». Da var det vanskelig å finne tilbake, og komme igang igjen.

Da begynte Frobenius med noe han ikke hadde gjort så mye tidligere, og begynte å skrive korte tekster. En halv side av gangen. Så bygget han dem til noveller.

Nikolaj Frobenius Manus Westerdals Oslo ACT

Alle mine demoner

Den nye boken Alle mine demoner, består av ni forskjellige noveller. Frobenius ville gå inn i forskjellige typer roller og mennesker, der «alle kunne vært han».

– Boken handler om hvordan man takler uroen eller uhyggen når ting ikke lenger henger sammen, når normalitet begynner å falle fra hverandre. For eksempel handler det om en asylsøker fra Syria som har levd borgerlig og trygt, helt til det blir krig og han kommer til Norge for å få en ny identitet. Å gå fra å ha kontroll, til det skjer noe som forrykker hele mønsteret og som redefinerer livet.

Tre ting som inspirerer deg til å skrive?

– Fotball. Musikk. Film. Lesning. Det ble fire ting.

Nikolaj Frobenius Manus Westerdals Oslo ACT

Hvordan jobber du med tekst?

– Jeg prøver å komme i en flytsone, og skrive løs uten å tenke. Kan bli kaotisk, og det er ikke alltid jeg følger planen jeg har lagt. Når jeg skriver går jeg kanskje bort fra planen, da må jeg lage en ny plan. Det blir lange prosesser, og jeg har avfunnet meg med at sånn er det.

Om manusutdanningen

Frobenius er programansvarlig for Manus, forfatterstudiet for film, skjerm og scene. Hva studerer man egentlig, når man går på Manus?

– Manus kan være utrolig mye! Likhetstrekket med manus for film, skjerm og scene er at alle skrivemåtene er tekster som skal fremføres. Enten det er på en YouTube-kanal, teaterscene, tv, film eller som sketsjer. Noen skal fremføre det, og det kan vises for et publikum. Så vil det være variasjoner i størrelse, målgruppe og hvor mange elementer man trenger for å fylle formatet.

På manusutdanningen lærer studentene trinnvis, og begynner med små formater. Studentene lærer om dramaturgi, fortellerteknikk, og hvordan fortelle en historie på best mulig måte. Frobenius er opptatt av at studentene skal lære at det er lov å gjøre feil og være flau.

– Det finnes ikke ett riktig svar, og det er lov å kaste seg ut i det og lande på magen. Man må venne seg til å gjøre feil, og blottlegge seg for resten av klassen. Det er mye interaksjon mellom studentene i klassen, og det er viktig å være åpen for kritikk og kommentarer. Vi sier det ikke for å rakke ned på arbeidet ditt, men for å hjelpe deg videre.

Nikolaj Frobenius Manus Westerdals Oslo ACT

Hvordan studere manus?

Når man skriver tekster er det ikke en fasit, eller to streker under svaret. Studentene på manusutdanningen får mye individuell veiledning, og utvikler seg gjennom gode og dårlige dager som er preget av glede, entusiasme og frustrasjon.

– Jeg kan ikke fortelle hvordan de skal komme fra A til B, det er det hundre forskjellige svar på. Det er viktigere å finne ut hvordan studentene vil at det skal se ut, så skal vi hjelpe dem å komme dit. De lærer seg etterhvert hva som er deres stemme og temperament, hvordan verden deres ser ut. Deretter kan de spisse det de ser, og formidle. Det er mange vanskelighetsgrader, og det blir så vanskelig som du selv ønsker å gjøre det.

Studentene jobber ofte i grupper, og lærer at flere stemmer kan gå sammen i et kor. Frobenius forsikrer at det går forbausende bra når studentene samarbeider, og at de lærer mye av hverandre.

– De har jobbet mye i skriverom, og det er kanskje det morsomste man kan gjøre når man samarbeider bra. Det er jo slik det er i virkelig TV-serieutvikling, blant annet. I gruppearbeid slipper man litt presset av å sitte fordypet i eget prosjekt.

Hvis du vil øve og ikke har skrevet så lange tekster tidligere, anbefaler Frobenius å starte med korte tekster.

– Kortere tekster gjør det lettere å holde seg til planen, så det kan være et trygt sted å begynne. Du kan begynne med å skrive tekster om en situasjon, en tankerekke, eller utveksling mellom to karakterer på en café. Det gir et utsnitt av virkeligheten, selv om det kan ligge mye under over og i mellom.

Nikolaj Frobenius Manus Westerdals Oslo ACT