Westerdals ACT

Spekulativt design er noe å spekulere over

Margaret Rynning er førstelektor i Grafisk Design ved Westerdals Oslo ACT. Hun holdt nylig et foredrag i Leeds i forbindelse med en konferanse om bærekraftig design, men før vi kommer dit må vi innom spekulativt design. Begrepsforvirret? Les videre, det er spennende saker.

Som ved så mange andre studieprogram på Westerdals Oslo ACT bedrives det forskning også på Grafisk design. Betyr det å finne ut om folk liker lilla bedre enn rosa, eller rent fremfor rotete? Absolutt ikke, det handler om noe mye viktigere. Dette synliggjøres i forskningen rundt spekulativt design.

Begrepet spekulativt design referer til grubling og fundering og er et rammeverk der fokuset i design flyttes fra problemløsning til problemidentifisering. Med en slik tilnærming brukes design til å reflektere over fremtiden og dermed tenke kritisk gjennom fenomener og praksiser i samtiden. Dette gjøres primært gjennom å stille spørsmålet ”hva om?”. Spekulativt design er en tilnærming der tanke- og atferdsmessige endring er målet i designprosessen. Hensikten er å bruke design for å presse frem debatt og stimulere til diskusjon rundt viktige, men ofte vanskelige samfunnsspørsmål eller rett og slett å få folk til å tenke.

Spekulasjonen består i å ta for seg et tenkt problemscenario. Dette kan være nyttig for å skyve på kreative sperrer siden vi vanligvis løser problemer og ikke finner nye problemstillinger (med mindre man er en inngrodd pessimist). Som for eksempel: Hva om det ikke var mer vann igjen til alle på jorden? Med rette kan mange spørre seg hvordan i huleste design kan løse et slikt problem. Det design kan, er å få oss til å tenke. Når mange nok tenker det samme, kan ting skje raskt og dramatisk. Design kan være en katalysator for å skape betingelser for både kommunikasjon og refleksjon og etter hvert også handling.

Tørste i Mumbai

Så tilbake til dette med vannet. Margaret Rynning og førsteamanuensis Synne Skjulstad holdt et foredrag i Mumbai i 2015 der temaet nettopp var for lite vann for en verden full av tørste folk. Studentprosjekter ble brukt for å synliggjøre hva om? I student Mads Øvergaards scenario vil alle få tildelt en viss kvote vann for hele livet og når den er brukt opp, er det neste badet i skjærsilden.

 

Visuell identitet og applikasjoner til Genesis som viser hvor altomfattende denne organisasjonen er. Alle lands offisielle symboler som blant annet flagg og pass blir preget av denne diskrete, men allestedsnærværende visuelle identiteten. Design: Mads Øvergaard.

Tre andre studentprosjekter fra Westerdals Oslo ACT ble også benyttet til å illustrere ulike vinklinger av problemstillingen rundt vann. I det ene, av Edel Horne, ble vannet som er oppdaget på Mars utvunnet og solgt til skyhøye priser som det eneste rene vannet i verden. Det andre, av Morten Håvik, er om et selskap som leverer regn ved å spre kjemikalier over skyer for å tømme dem. Det tredje, av Renate Hagen, er om en gruppe vannterrorister som stjeler rent vann fra store selskaper for å gi det til de tørsteste av de tørste. Alle tre har benyttet design for å understreke det provoserende, urimelige og ekstreme i disse situasjonene samtidig som vi kan relatere til de visuelle grepene og erkjenne at vi kanskje ville ha akseptert scenariene i en gitt situasjon.

Visuell profil og applikasjoner til Abolition Army. Design: Renate Hagen.

Leeds United

Med dette i bagasjen reiste Margaret Rynning til Leeds College of Art i oktober 2016 for å trekke spekulativt design inn i en bærekraftig sammenheng. Å vurdere ulike utrolige  ønskelige scenarioer eller til og med forestille seg det verste, kan sette fokus på og gi nye svar på problemer ingen engang har tenkt på.

I Leeds ble spekulativt design også satt inn i en pedagogisk modell, utviklet for Transition design ved Carnegie Mellon University i USA, som synliggjør hvordan studenter gjennom å designe tankeeksperimenter i scenarier og sette dem ut i livet gjennom kommunikasjonsdesign, vil lære å løse problemstillinger og designe på en nye måte i fremtiden.

 

Modellen fra Transition Design (Irwin et al) viser hvordan scenarier som designes i den øverste boksen “Vision for Transition” kan skape teorier og tanker om endring som videre kan føre til nye holdninger og nye måter å designe på.

Et spekulativt student-scenario som ble presentert, var et betalingssystem som tenker for deg i forkant med den hensikt å redusere overforbruk og holde balanse i det økonomiske systemet slik at alle får sin del. Hver borger er tildelt en månedlig sum på et chip-implantat i armen, og det er ikke mulig å bruke mer. Studentene Oda Wahl, Mariella Toppe Hove og Maria Kanstad har designet scenariet, den visuelle identiteten som benyttes på alt som kan kjøpes i dette systemet og også illustrert hvordan scenariet fremstår gjennom massemedier og sosiale medier.

 

For å kunne leve mer bærekraftig, kontrollerer SmartCoin menneskers forbruk ved å gi hver person en månedlig økonomisk maksimumskvote å benytte. Alle har en chip implementert i armen, og når noe kjøpes blir chipen scannet. Et hologram på underarmen viser konto, personens forbruk, og hvor mye som gjenstår av hans månedlige kvote.

Studentprosjektet ”Kontra” av Line Rosvoll Holmen, Sara Abraham og Eirik Burhol ser for seg et samfunn der folk må velge mellom en beskjeden livsstil eller tilbringe tid i fengsel som et parallelt betalingssystem for luksusprodukter. Innsatte er offentliggjort som ”sløsekopper”. En slags gapestokk med andre ord.

 

Elementer og grafisk design fra Kontra-scenariet. Bildene viser butikkpriser med pris og Kontra soningstid-priser. Bussen vil frakte “de fråtsende” menneskene til Kontra-fengsel. Utsiden av Kontra-fengselet har prosjektorfremvisninger som synliggjør hvem som sitter inne i Kontra-fengsel. Siste bildet viser en fengselscelle der navn og alle personlige data er godt synlig på utsiden av cellen.

Prosjektene synliggjør at visuell kommunikasjon kan spille en viktig rolle for å sette fokus på, trigge til debatt og skape de endringene som skal til for å møte fremtidige utfordringer.  Å utslette fattigdom og gi alle mulighet for et rikt liv er noen av FNs bærekraftmål frem mot 2030. Mulig betalingsevne og jevnere fordeling av klodens ressurser er en måte å oppnå dette på.

Vitenskapen har som mål å forklare hvordan ting faktisk er, design i denne sammenhengen har som mål å utforske hvordan ting burde eller kunne være i en gitt situasjon. Det betyr ofte å finne opp problemet før det løses. Denne modellen kan ta for seg alt fra en ubehagelig stol til infrastrukturen i offentlig transport eller hvordan bedrifter kan nå sine mål. Hensikten er alltid å jobbe for å gjøre fremtiden bedre.

“Design today is concerned primarily with commercial and marketing activities but it could operate on a more intellectual level. It could place new technological developments within imaginary but believable everyday situations that would allow us to debate the implications of different technological futures before they happen.”

– Anthony Dunne and Fiona Raby

Margaret Rynning skriver også et kapittel, med Synne Skjulstad, om dette i Metodebok for kreative fag, som kommer ut på Universitetsforlaget i februar 2017.