Westerdals ACT

En, to, tre - en idé til DNB

Hva skjer når åtte helt forskjellige studenthjerner fra Westerdals Oslo ACT skal utarbeide en digital bankløsning? Det blir katastrofalt, katastrofalt bra.

Prosjekt software engineering er et tverrfaglig emne mellom digital markedsføring, og sju ulike studieretninger fra teknologi. Vi jobber med emnet fra september til mai, altså over hele to semestre. Som student på kommunikasjonsavdelingen har vi både samarbeidet med kommunikasjon- og teknologistudenter, noe som er ganske forskjellig. Å gå fra kunstneriske, kreative sjeler til veldig teknologiske sjeler er ikke i alltid lett, men jeg må si jeg trives godt med sjelene fra teknologi. De lar oss være de kreative, samtidig som vi får jobbe med markedsføring. En perfekt kombinasjon, spør du meg.

Årets oppdragsgiver er ingen ringere enn selveste DNB, Norges største bank. I denne teksten skal vi følge gruppe 10 i deres arbeid med applikasjonen Zipp – en digital bank for unge. Nærmere bestemt generasjon Z. Hvem er de og hvordan bruker de penger? Hvordan bruker de mobilen? Dette har vi jobbet med å finne ut det siste året. Gjennom sju prosjektuker har vi jobbet med research, brukertesting, design, kommunikasjonsstrategi, kampanjer og programmering. Et prosjekt jeg synes har vært utrolig gøy og spennende, samtidig veldig krevende å jobbe med.

Hva er Zipp?

Zipp er en komprimert nettbank for brukere fra 15-18 år, med de funksjonene de trenger på en daglig basis. Appen har hovedfokus på sparing, budsjett og overføring mellom egne kontoer, samt en sømløs sammenkobling med Vipps for betaling av regninger og til andre. Appen skal øke den økonomiske bevisstheten til målgruppen, og forebygge en deltakelse på luksusfellen (neida, joda). Det er rett og slett en superenkel app for å holde oversikt over pengene dine!

Animasjon av Olivia Dahlen og voice-over av Nicolay Kjærnet.

Det er tidlig mandag morgen. Klokken har såvidt slått 07:00 og gruppelederne Cecilie og Gina er på vei til skolen for å forberede ukas arbeid. Som Westerdalsstudenter er dette nesten umenneskelig tidlig, men det er verdt det. Når klokka nærmer seg 09:00 kommer resten av gruppa tuslende inn på arbeidsrommet med kaffen i hånda. Klokka ni er det daily stand up, her vi fordeler arbeid, reflekterer litt og forbereder oss på hva du selv og de andre skal gjøre. Så kan arbeidet starte. So far, so good.

Vi er i arbeidsuke fem av sju i dette prosjektet og konseptet begynner virkelig å ta form. Noen er opptatt med brukertesting av en klikkbar prototype, mens andre er i gang med programmering av innlogging og sparefunksjoner.

Rollen som gruppeleder

Å organisere et slikt prosjekt er utfordrende, men også det mest lærerike synes jeg. Som gruppeleder har jeg ansvaret for kontakten med veileder og at dokumentasjon blir levert inn til riktig tid. I tillegg jobber jeg på lik linje med de andre på prosjektet, og hjelper til der det er behov.

Arbeidet går jevnt og trutt frem til kl. 15 da ark og datamaskiner pakkes ned og gruppa går hjem for dagen. I morgen er en ny dag, men nye koder og strategier. Nok en effektiv arbeidsdag er over, også denne med latter, jobbing og god stemning.

Hvordan gikk det?

Alle de sju sprintene er nå gjennomført og dokumentasjonen er levert – det føles bra, men også skummelt. Man får jo et overraskende stort eierskap til et slikt prosjekt når man jobber med det i så lang tid. Ja, faktisk lenger enn min forrige bacheloroppgave. Samholdet i gruppa har vært upåklagelig, og det er ekstra stas å kunne dele et slik prosjekt med dem. Jeg er så stolt av hva vi har fått til.

Det er nok en gang mandag, dog ikke så tidlig Klokka er 12 og vi møtes for siste gang på Fjerdingen for å presentere prosjektet vårt for sensor og forhåpentligvis DNB. Nervene begynner å melde seg og tvilen kommer snikende. Er det bra nok? Har vi gjort nok? Kan vi svare på spørsmålene de kommer til å stille?

Det er ikke bare vi som skal presentere denne dagen, og Westerdals er fylt med spente studenter som har jobbet med DNB. Alle klasserommene er fylt opp og vi ender med å øve i jentegarderoben i underetasjen. Det er varmt og lite luft, men nok til å få kjørt igjennom et par ganger. Nå er vi klare. Vi har jobbet hardt og punktet for å snu er langt forbi. Det er bare å gå inn, gjøre jobben og bli ferdig.

Med en puls på 98 (med hvilepuls på 63) går gruppa og jeg inn til sensor, som heldigvis kommenterer t-skjortene vi har på oss for anledningen. Det eneste jeg husker fra presentasjonen er bobla jeg går inn i når jeg begynner å introdusere gruppa. Vi jobber oss gjennom presentasjonen og det går strålende! Mye bedre enn på alle øvinger. Vi klarte det faktisk, vi kom i mål. Jaggu tusla det ikke inne dame fra DNB og.

Fy søren, jeg er stolt av dette prosjektet! Nå er det bare å vente på karakteren.

 

Gina