Westerdals ACT

Frykten for å flytte til Oslo

Kjære potensielt fremtidige medstudent som, i likhet med meg, IKKE er fra Oslo.

Nå som du seff bjeff hundekjeft har søkt på Westerdals Oslo ACT, har kanskje frykten begynt å melde seg. Frykten for å ikke komme inn, frykten for at hvis du kommer inn, kommer du ikke til å passe inn, frykten for at alt jeg sier nå, som du ikke hadde tenkt på, faktisk stemmer og nå tenker du på det og herregud herregud nei nei nei nei.

Og ikke minst – frykten for å flytte til Oslo.

Oslo er en stor by – ja, Norges største faktisk!!! – med mange mennesker, mye liv og EKSTREMT mye røre. Byen kan fort virke skremmende for en enkel omegnssjel.

Kanskje du er redd for generelle ting som å bli ranet, påkjørt av trikken eller … tja, bli narkoman?

Eller kanskje du har kanskje mer spesifikke frykter, for eksempel knyttet til at alle skolens campuser ligger ved Akerselva, og at du skal ramle uti fra et åpent vindu og reke med strømmen til Grønland og bli overfalt av en av de hundre gjengene som opererer der, ifølge NRK-reporter Anders Magnus – en person som forresten har to fornavn og ingen etternavn.

I media meldes det om «svenske tilstander» i Oslo. Ja, senest forrige uke ble Krøsa-Maja ranet av Dunder-Karlsson og Blom, og til stadighet kan en se folk tagge «All makt åt Tengil, vår befriare» på diverse snikkerboder langs Bråkmakargatan (som er det vi lokale kaller Grønland nå).

Eeeh.

PSYCH!

Mike

Sannheten er at det finnes nok av vitnemål som maler Oslo som en syndens pøl som tygger deg i stykker og spytter deg ut igjen, men de færreste av dem kommer fra folk som faktisk bor her. De fleste beskrivelser av Oslo som et farlig sted, kommer fra tanten din som var her på helgeseminar med jobben i 2008.

Jeg flyttet til Oslo i forbindelse med at jeg kom inn på Tekst og skribent for snart to år siden, så jeg er fortsatt ganske «ny in the by», som folk pleier å si fra nå av.

Du skjønner, jeg er fra Askøy – hjemstedet til levende legender som Dagfinn Lyngbø, tegneseriefiguren Pondus og Ingrid Espelid Hovig, hvis hun fortsatt lever. Askøy er LANDET. Askøy er COUNTRYSIDE, min venn. Jeg har sett kyr kalve fra stuevinduet mitt (eller «kuer føde», for de uinnvidde). Så det å «bo in the ‘slo», som folk pleier å si fra nå av, var selvsagt overveldende til å begynne med.

Men innen første semester var omme, innså jeg: Det er jo bare et sted. Et litt større sted enn andre steder, der det skjer litt flere ting. Ja, jo, litt kriminalitet er det. Noen gater burde du kanskje holde deg unna på nattestid. Og ja, jo, når du nevner det, så var det en drive-by mot bygget mitt i desember, MEN JEG BLE IKKE TRUFFET. Ingen ble truffet faktisk. Så det så.

Hør. Jeg sier ikke at du alltid kommer til å føle deg like trygg i Oslo som du gjør i … jeg vet ikke, jeg … Spjelkavik. Men du kan ikke ta en bachelor i Opplevelsesdesign i Spjelkavik!

Og jeg tenker, SÅ farlig kan det jo ikke være i Oslo, når bokstavelig talt ALLE KJENDISENE HAR VALGT Å BO HER??? Kjendisene! De mest dyrebare vi har her i verden! Og alle sammen bor her! Jeg tror faktisk det verste med å bo i Oslo er at jeg har sett Christer Falck så ofte at det ikke er gøy lenger. Jeg har mistet all Christer Falck-entusiasme.

Så flytt til Oslo. Kom an. Kom igjen, pinglo. Du vet du vil.

Hvis sauen fra Cartoon Network-serien «Sau i storbyen» kan bo i storbyen, så klarer vel du også det? Ja, for du er vel ikke DÅRLIGERE ENN EN SAU?