Westerdals ACT

Man2Man: A Cock Opera

Tekst og skribent-student Johan Hveem Maurud sitt epos «Man2Man: A Cock Opera» skal igjen spilles på Blå. Det må du få med deg.

Første gang musikalkonserten «Man2Man: A Cock Opera» viste sitt lilla hode, var rett før sommeren foran et fullstappet Blå. Forestillingen var noe av det morsomste jeg har sett i nyere tid, og et sårt tiltrengt innslag av det som er lett å kalle «reinspikka kødd». Og Allahu Akbar, så deilig det var! Det var latter, det var sang, det var minner som aldri vil dø – ja, det manglet bare en sol som farget himmelen rød! Ellers: idyll.

Før det hadde ryktene lenge svirret i gaten om Tekst og skribent-student Johan Hveem Mauruds drømmeprosjekt, og jeg skal ærlig innrømme at jeg i starten trodde det skulle forbli nettopp det – en drøm. Jeg tok så feil, og jeg er så glad for at jeg gjorde det. Den 17. juni 2016 fylte han Blå med et usannsynlig morsomt, penissentrert musikalshow som oste av ironisk testosteron og parodisk machismo – uten å bli for platt, for grovt eller for barnslig – en ordentlig cock-ofoni. Jeg hadde aldri trodd det, men det skjedde. Og nå skal det skje igjen.

Universet

«Det står skrevet i profetien at en gutt kalt Galileo en dag skal hevne sin far, og slik bringe balanse til The Penis.»

Med de ord åpnes døren til Mauruds magiske og falliske univers i «Man2Man» – riktignok på engelsk, som forestillingen foregår på (med noen få unntak). Handlingen foregår i The Penis, en postapokalyptisk verden hvor kvinnen er en saga blott, og mennene ser ut til å ha degenerert til en primitiv stammekultur hvor de blant annet kriger gjennom gitarsoloer. I forestillingen følger vi blant annet den tilsynelatende profetiske Galileo og hans episke reise for å hevne sin far som ble myrdet i en av disse musikalske kampene («The Great Fuck-Off»).

Rufelio myrdes i en brutal gitarduell og setter i gang hendelsesforløpet i Man2Man.

Stjernene

Foruten låtene i bunn, er Man2Mans kanskje sterkeste side er det stjernespekkede ensemblet, selv om produksjonen ikke er helt bekvemme med å markedsføre seg på en så quote unquote «billig» måte. Jeg ser ikke noe skam(!!!) i det, men la oss bare si at på scenen vil du blant annet kunne se skuespillere fra en viss populær ungdomsserie produsert av en viss statskanal, og en viss venn av en viss Linus i en viss sving (fra samme visse statskanalen). På scenen finner du også WOACT-alumni Torjus Tveiten og Simen Formo Hay, samt de nåværende WOACT-studentene Oddne Lekang Hølaas, Kristian Larsen Alstrup, Mikkel Gundelach, Johannes Ytreberg Meløe, Sindre Hansen, (en viss) Sebastian Warholm, Kristian Hope (riktignok som gitarist, ikke skuespiller) og Fabian Christensen i rollen som den svenske Pär, hvis historie dreier seg rundt hans søken etter en hundrings han trenger for å bytte navn.

I tillegg til skuespillerensemblet på drøye 16 stykker, må det også gjøres plass til et åttemanns rockeorkester på scenen, alle med brystkasse og/eller biceps eksponert, ledsaget av kapellmestertrio Magnus Kristiansen Finnanger og Vincent Placht (fra WOACT) og Markus Vik, som alle har skrevet og komponert forestillingen sammen med Maurud. Som på premieren, blir det en svett og intim affære, både foran, på og, jeg antar, bak scenen. Maurud forteller:

«Min største frykt før premieren – for jeg visste at alt var på plass med skuespillerne og bandet, de er stjerner hele gjengen – men spørsmålet var jo: Kommer folk til å like det? Hvis ikke, står jo alt på meg, idioten som fikk en dum idé og dro med seg 30 stykker ned i møkka. Heldigvis likte publikum det, og da kunne jeg slappe av. Da det var over, med tanke på alt vi hadde lagt i det, kjente jeg på en helt uvirkelig mestringsfølelse.»

Svensken Pär trenger en hundrings for å bytte navn til Knut (det er nemlig det det koster).

Hjernene

En kan danne seg mange tanker rundt en forestilling som «Man2Man», og skal man i dagens samfunn (urh, nå ble jeg den fyren) beskrive et så tydelig mannsdominert prosjekt, ligger jo ordet «runkering» lett på tungen. Men frykt ikke, i midten av ringen sitter nemlig to sterke og stolte kvinnelige produsenter som er ansvarlige for å få det hele til å skje.

Johanna Scheie Orellana og Johanne Scheen (sistnevnte fra WOACT) er nemlig jentene med påfallende identiske navn som styrer skuten i havn. Sammen har trioen (Johanna, Johanne og Johan) dannet kollegiet «En gjeng med idioter».

«I fjor var jeg produsent alene, og jeg kunne jo egentlig ingenting», forteller Scheen. «Jeg måtte bare finne ut av ting på egenhånd. Jeg lærte mye av det, men det var veldig stressende. Derfor var det fint å få inn Johanna (Orellana) i år, som tidligere har jobbet med Døgnfluer og Revykavalkaden, blant annet. Flyten er bedre i denne omgang, men det gikk jo fint første gang også. Det er ikke så vanskelig når man først får det til.»

En svett og lettet Johan Hveem Maurud mottar bukett etter premieren på Blå 17. juni.

Fremtiden

For tiden er Maurud i studio og ferdigstiller tre låter («Vad skönt att vara människa», «Trust Your Heart and Trust Your Dong» og «Fuckin’ A») som skal slippes i forbindelse med konserten på Blå. Etter det skal showet settes opp på Samfunnet i Trondheim, men det stopper ikke der for En gjeng med idioter: «Man2Man» er nemlig bare første installasjon i det Maurud har kalt «Unisex-trilogien». Den neste forestillingen, «Woman2Woman: A Pussycal», har planlagt premiere i 2017, og i 2018 skal de to universene møtes i «Man2Woman».

«Det har vært en spesiell reise fra å bare kødde om det til å være her vi er i dag», sier Maurud. «Det er ganske digg å kunne kalle seg ‘skaper’. Det er en unik følelse. Anbefales alle.»

Man2Man: A Cock Opera spilles for andre gang på Blå tirsdag den 13. desember. Billetter og arrangementinformasjon finner du på Facebook eller Ticketmaster.

 

Mike