Westerdals

Music Ally @by:Larm

(Før jeg starter dagens innlegg, blir jeg simpelthen nødt til å adressere at bandet Whales & This Lake, som består av tre Westerdalsgutter, spilte en heidundranes konsert under by:Larm – og herved anbefale på det aller sterkeste at dere sjekker dem ut her. Jeg stiller meg bak anmeldelsen i Gaffa og sier bare: “Whales & This Lake knuste alt til det totale”.)  

Sorry for ræva bilder, folkens. Det er begrenset hva min apatiske iPhone går med på av kvalitet.

Så, over til det jeg jo egentlig er her for. by:Larms konferanser vol. 2! Denne gangen er det britiske Music Ally som forteller om digital markedsføring ved å la oss “learn from the best”, som det står i foredragstittelen. Music Ally er et byrå som kombinerer teknologi og musikk. Eller; som driver med musikkbransjeinformasjon. Men det er et langt og kanskje litt intetsigende ord. I praksis er det de driver med å skape vekst for musikere gjennom teknologiske kanaler. Hvordan? Gjennom helt underlig kreative kampanjer.

I det lille lokalet Pokalen, rett ved Campus Vulkan, sitter alt fra de typene du bare vet at er managere – på grunn av de litt glattere dressene og de litt karikert firkanta brillene – til purunge musikertyper som ikke ser ut til å ha fått seg en dusj den siste uken. Dette er jo sjarmen med by:Larm, tenker jeg, og jeg håper forøvrig at jeg faller inn et sted midt i mellom.

På scenen legger den unge kvinnen fra Music Ally frem flere eksempler på prosjekter de har gjort. Hun snakker kjapt og effektivt, men ikke forhastet, om hvordan de sammen med artistene og bandene har skapt renommeer som bygger på deres personlige identitet. For Avicii har de for eksempel laget en rekke Instagrambilder som sammen utgjør ett bilde når du går inn på profilen. Ikke så innovativt, sier du? Joda, hvert av bildene er tagget med en ny profil – hvor klikkerne selv bestemmer hvilket de vil følge etter hvilke behov de har. Disse klikkene lagres selvfølgelig av Music Ally og gjør at de kan retarget’e og skape merverdi ved å linke opp mot Spotify ved bruk av linker. Ganske kult, spør du meg.

Her kommer et knippe med flere kule eksempler på prosjekter fra foredraget:

1) Så man Ludovico Einaudis YouTube-videoer før lansering kunne du lese morsekode i bakgrunnen. Trykket du dette inn i Google Maps ville du få koordinatene til broen hvor det ble innspilt. Trykket du deretter inn på nettsiden og skrev inn navnet på broen fikk du Einaudis telefonnummer opp og kunne slå av en prat. Rimelig stilig greier.

2) Londonbandet Moones la ut en live streaming av et vindu i en gate i London. Bandet hadde fått 4000 pund som budsjett for å lage musikkvideo, istedet gjorde de noe ganske annet med pengene. Over videoen så du en teller på hvor mange som var innom siden. Jo fler som var inne, jo lenger ut zoomet kameraet ut. Klarte du å gjette hvor i London dette var, ville du finne en vegg med en tyggegummi på. Under tyggegummien var det en kode, og tweetet du dette til bandet ville du vinne de 4000 pundene. Prosjektet fikk egentlig, litt ironisk, for stor suksess for fort, og det ble så stor pågang hurtig at tyggisen ble funnet på én dag. Da hadde bare 20.000 vært innom…

3) Da Måns Zelmerlöw (les: svensk MGP-kjekkas) skulle gi ut sin nyeste musikkvideo la han ut et bilde og skrev at når låten var streamet nok ganger ville man få tilgang til videoen. For å si det kort: folk streamet som bare rakker’n.

4) Det britiske bandet Years & Years gjorde noe som Music Ally forteller oss at egentlig ikke anbefales i det hele tatt, nemlig TV-reklame. Grunnen til at det denne gangen funket er at de kjørte en ny vri på det hele ved å lage reklamene interaktive. De lagde tre versjoner av reklamen – som representerte tre musikkvideoer – og ba fans om å tweete hvilken versjon som skulle lanseres. TV-reklamen ble også fortløpende oppdatert til å være den versjonen som i øyeblikket hadde flest “stemmer”.

5) Dette siste eksempelet skal jeg innrømme at jeg er litt partisk på, for det har seg slik at jeg er blødende teenagehjerte-forelsket i dette bandet fra før, men jeg synes virkelig at det er det fineste eksempelet også. Da Beach House skulle ut på turné la de ut på nettsiden sin at de ikke ønsket generiske konserter. De ville heller at fansen skulle få være med på å bestemme, og ga dem muligheten til å legge inn tre ønskelåter for hvert sted de dro til. Dette utgjorde setlisten. Så enkelt. Så sjarmerende. Så genialt.

Ble du inspirert? Det ble i alle fall jeg! 
Emilie